Blogg

Lenke til Fininnstilling av Universet

05.09.2013 15:55

Lenke til Fininnstilling av Universet.

Eksempler på Fininnstilling av Universet.

Les mer

Darwinismen er uholdbar

19.08.2013 19:50

(fra tro, etikk, eksistens i Vårt Land, mandag 19.august 2013)

Erling Rimehaug skriver der om filosofiprofessor Thomas Nagel, professor i filosofi ved New York University:

molekylær maskin


En ateistisk filosofiprofessor mener den darwinistiske forståelsen av verden ikke holder mål. Han kaller den for "ideologisk teoris heroiske triumf over sunn fornuft".
Han innser at en slik tvil vil slå mange som opprørende, men mener det skyldes at nesten alle i vår sekulære kultur er blitt hjernevasket til å anse et reduktivt forskningsprogram som hellig, fordi man tror ingenting annet kan være vitenskap. Dette er det filosofen Thomas Nagel som skriver i boka "Mind and Cosmos. Why the neo-darwinian conception of nature is almost certainly false." Som ateist finner han det uholdbart at vårt syn på verden skal være basert på forutsetninger som han ikke finner er filosofisk holdbare.


ID-prinsipperHan er ute etter en forklaring som ikke forutsetter en tro på Gud. Derfor avviser han teorien om Intelligent Design (ID). Men han mener tilhengerne av ID har rett i sin kritikk av Darwinismen. Den er med sin rådende doktrine at livets tilsynekomst fra død materie og utvikling gjennom tilfeldige mutasjoner og naturlig utvalg til sin nårævrende form, mer en antagelse enn en veletablert vitenskapelig hypotese.


Hovedsvakheten ved darwinismen er at den materialistiske metoden ikke kan forklare det som på engelsk heter mind (bevissthet/sinn..). Professoren vurderer fenomener som bevissthet, verdier, forståelse og mener ingen av dem lar seg begrunne ut fra en rent fysisk verdensforståelse. Dagens naturvitenskap bygger på Tro, håp og kjærlighetreduksjonisme. Alle forklaringer baseres på de fysiske naturlovene og observerbare materielle størrelser. En mann som Richard Dawkins er av den mening at kjærlighet bare er elektriske impulser i hjernen. De fleste skjønner intuitivt at virkelig kjærlighet rommer så mye mer. Den er også mer enn 'genenes strategi for å formere seg og leve evig'.


Det er min grunnleggende overbevisning at bevissthet/sinnet ikke bare er en tilfeldighet eller noe som kom i tilleggg. Bevissthet er et Bevissthethelt grunnleggende aspekt ved naturen, sier filosofiprofessoren. Et av argumentene for det, er at verden er slik at vi kan forstå den. Naturen er slik innrettet at den er forståelig for oss som skapninger, sier han.


Det finnes tre mulige forklaringer på at det er slik: Den første er den reduksjonistiske. Alt som eksisterer og alt som skjer, kan forklares med fysiske lover som styrer det materielle univers. Om vi ikke kan forklare alt nå, vil det i prinsippet være mulig om vi forsker lenge nok og er dyktige nok. Dette synet bør ikke tas som selvinnlysende, hevder han. Blant annet løser det ikke spørsmålet hvorfor de fysiske lovene er gyldige, eller hvor de kommer fra.


Gi det til GudVi trenger noe mer for å forklare hvorfor det kan eksistere bevisste tenkende skapninger med kropper og hjerner sammensatt av disse materielle elementene. Det andre alternativet er teismen, altså troen på en Gud. Da er de fysiske lovene et produkt av et sinn, av Guds sinn. Det kan forklare noe som naturvitenskapen ikke gjør: At verden er forståelig for oss skyldes etter dette synet av vi er skapt av Gud i hans bilde. Vårt sinn er en miniatyrutgave av Guds sinn, som er opphavet til verden, og dermed er verden forståelig for oss.


kommunikasjonTeismen plasserer forklaringen på at vi kan fatte verden utenfor verden. Hvis Gud finnes, må han være fri til å handle, og ikke selv underlagt de fysiske lovene. Det kommer da an på hvor ofte Gud griper inn overfor naturlovene, om vi kan stole på dem eller ikke. Materialistiske teorier forsøker gjøre verden forståelig ved å forklare vår plass i den uten å vise til noe utenfor den. Men det er ikke tilfredsstillende. Evolusjonær naturalisme gir oss en forklaring på våre evner som underminer deres troverdighet. Dermed underminerer den også seg selv. Det er da ikke bare tilliten til fornuften som forsvinner, men også i prinsippet for objektive moralske normer.

 
Vi mener at vi har evnen til å forme sanne oppfatninger om verden omkring oss. Det gjelder også logikk og matematikk, og hva som er rett å gjøre. Vi mener disse oppfatningene er troverdige, rent objektivt og at de gir oss kunnskap. Vi antar videre at det finnes normer for tenkning som leder oss til de rette svarene. Alt dette er vanskelig å gi noen begrunnelse for i den tradisjonelle naturalismen, skriver Nagel. Han finner det utilfredsstillende at vår tillit til denne objektive virkeligheten skal baseres på noe så spekulativt som teorien om naturlig utvelgelse.


fininnstillingEn forklaring etter ateisten Nagels syn er at den må inkludere elementer av formål, hensiktsmessighet. En slik teleologisk hypotese er at verden styres av en kosmisk forhåndsinnstilling i retning av liv, bevissthet og verdier som ikke kan skilles fra den, skriver han.. Så kan en saktens spørre hva det er som bringer inn elementer av formål eller hensiktsmessighet?

 

Omsatt til .htm-format av Asbjørn Lund.

Les mer

Fra Darwins doubt kap.20: Videre implikasjoner..

17.08.2013 21:57

Som oppsummering av boken har vi sett at neo-Darwinismen mislykkes i å gjøre rede for opphavet til genetisk informasjon av flg. grunner:

celle-membran1. Den mangler verktøy for målrettet søking innenfor det enorme rommet som mulige kombinasjoner av gener utgjør. 2. Det medfører urealistisk lange ventetider for å danne endog ett nytt gen eller protein. 3. Det viser seg også at mekanismen med tilfeldige mutasjoner og naturlig utvalg ikke kan produsere kroppsformer til nye dyrearter. 4. Det skyldes at tidlig virksomme mutasjoner, de eneste som kan danne stor-skala endringer, er ensidig ødeleggende. 5. Genetiske mutasjoner kan ikke i noe tilfelle danne den epigenetiske informasjonennødvendig for å bygge en kroppsplan. Selv mange ledende evolusjonsbiologer annerkjenner nå problemene.

materialismeOm teorien om ID er sann, har det trosstyrkende implikasjoner. Det medfører en større sammenheng mellom religion og vitenskap enn det en har sett til nå. Det kan ikke skade at det som ligger åpent i dagen fører til refleksjon og større sammenheng, mening og retning. Det kan medføre muigheten av at menneskelivet kan ha en hensikt og betydning, utover den materielle nytteverdien. Det foreslår muligheten av at livet kan ha blitt designet av en intelligent personlighet. Filosofisk kan denne personligheten nærme seg den kristne Gud.

Big bang GudMuligheten til å oppdage design gjør ikke spørsmålet om Gud bare til et trosspørsmål, men synes også understøttet av tegn i naturen. Slike tegn kan knyttes til et prospekt om betydning, helhet og håp. Mange mennesker synes mangle et slikt perspektiv eller visdom, om en vil. Historisk sett har denne visdommen blitt inngytt til mange via tradisjonell kristen monoteisme, via vår tro på Gud. Tro og vitenskap er to essensielle sider ved vestlig kultur. Det ville være på høy tid om disse igjen kunne forenes, i en mer sammenhengende overbygning. Den design som observeres i verden, fra mikro til makro kosmos er reell. Om neo-darwinismen hevder den er illusorisk har de et forklaringsansvar. De forklaringene de har gitt til nå holder ikke mål..

Les mer

Fra Darwins doubt kap.19: Vitenskapsregler

17.08.2013 06:50

Fra Darwins doubt kap.19: Vitenskapsregler

forbudt hypotesteVi starter med en hypotese denne gangen: En hypotese som sannsynliggjør de foreliggende data, er bedre enn en hypotese som ikke gjør det. De foreliggende data er altså et velordnet og livsvennlig univers, både i mikro og makro-kosmos. Imidlertid er det mange i vitenskapen som rett og slett ikke vil betrakte design hypotesen (ID), som en forklaring på den kambriske eksplosjonen av nye livsformer. Dette gjelder uansett bevisenes stilling. Å gjøre det ville være å ødelegge vitenskapens prinsipper, slik de forstår dem.

Men er ID vitenskap?

Noen filosofer og vitenskapsfolk har slått fast at for en vitenskapelig teori å kvalifisere som vitenskap, så må den møte ulike kriterier som: testbarhet, falsifiserbarhet, oberver-og repeter-/barhet.. DemaraksjonslinjeVitenskapsfilosofer kaller disse for 'demarkasjons-kriterier', fordi noen vitenskapsfolk bruker det til å definere eller markere hva som er vitenskap og ikke.

Demarkasjonsproblemet

Historisk har vitenskapsmenn og filosofer tenkt at vitenskap kunne utmerke seg ved sin spesielle metode. Men forsøk på å knytte vitenskap fast til en bestemt metode har vist seg vanskelig fordi ulike bransjer benytter ulike metoder. Noen metoder bruker laboratorie-eksperimenter under kontrollerte betingelser, andre prøver å forklare eller renkonstruere spesielle begivenheter i fortiden. Noen disipliner søker matematiske beskrivelser, mens andre ser etter mekanismer for å undersøke lov-like sammenhenger ved referanse til underliggende mekanismer. Noen disipliner gjør forutsigelser for å teste teorier, andre tester konkurrerende teorier ved å sammenligne forklarings-kraften i dem. Noen disipliner, særlig i teoretisk fysikk, er ikke testbare i det hele, etc.

kristne vitenskapsmenn i historienHistorisk kjenner vi at da Newtons teori kom opp, var det en konkurrerende teori (Vortex) som hadde en mekanisk forklaring på gravitasjon (himmellegemer var omspent av eter..). Selv om Newtons teori forklarte mye mer om virkeligheten enn konkurrenten, ble den av mange (Leibniz m.fl.) sett på som uvitenskapelig! Gravitasjon virket jo på lang avstand. På en slik bakgrunn og med stadig nye vitenskapelige metoder, er det nå blitt et klima-skifte blant vitenskapsfilosofer. De fornekter nå nesten unisont demaraksjonskriteriene ovenfor, og betrakter dem nærmest som semantiske spørsmål. Det som det kommer an på, i spørsmålet om teori X er vitenskapelig eller ikke, er hvilken definisjon av vitenskap som brukes for å avgjøre spørsmålet.

I praksis ser en eksempler på uriktige teorier som oppfyller demarkasjonskriteriene, mens suksessfylte teorier ofte mangler teori-om-myetilsynelatende nødvendige kjennetegn på sann vitenskap. Det er blitt en nokså allmenn oppfatning at det er mye viktigere å slå fast hvorvidt en teori er god eller dårlig -om bevisene støtter den eller ikke, enn hvorvidt det kan klassifiseres som vitenskap. Kravene som stilles til ID, møtes ofte ikke av andre materialistiske vitenskaper. Om ID henviser til en ikke-observerbar enhet, en bevissthet som har spilt en rolle i tidligere tider, så henviser fysikk til krefter og felt. Biokjemikere trekker inn submikroskopiske strukturer, psykologer studerer pasienters mentale tilstand. Evolusjonsbiologer trekker inn ikke-observerte tidligere mutasjoner samt introduserer eksistensen av overgangsformer, som det ikke finnes fossilfunn av. Slike ting, lik handlingene til en intelligent designer, blir forklart ut fra observerbare tegn i nåtiden, ut fra hvilken forklaringskraft de innebærer.

funksjonsområder i hjerneDer det viktige er å frambringe en tilstrekkelig årsak, er det noen som kun er villige til å gå etter materielle årsaker eller mekanismer. Intelligens sees av noen som et rent materialistisk fenomen, som kan reduseres til nevrokjemiske reaksjoner i hjernen. Andre derimot kan se det som del av en mental virkelighet, som ikke er mulig å redusere fullt ut til hjerne-kjemi eller bare fysiske prosesser. Prinsippet om metodisk naturalisme i seg selv, trenger i seg selv begrunnelse. Er det metafysiske, nøytrale grunner for å kreve at historisk vitenskapelige metoder kun skal henvise til materialistiske/mekaniske grunner?

spørsmålDet kan skape problemer når en for tiden ikke kan svare på alle spørsmål f.eks. om hvordan en intelligent årsak kan generere den informasjonen, eller arrangere materie for å forme celler eller dyr. ID introduserer en alternativ, årsaks-forklaring, som involverer en mental i stedet for en materialistisk årsak. ID synes faktisk bedre å forklare tilgjengelige data fra den kambriske fossil-eksplosjonen. Ut fra alt vi vet av erfaring om årsaker til informasjon, så er materialistiske forklaringer mindre effektive. Likevel kan det være vanskelig å vite hvordan en intelligent årsak handlet lang tid tilbake. Vi kan bare si at den intelligente årsak i arbeid, er ansvarlig for informasjonen i DNA og levende celler. Det har imidlertid alltid vært slike uløste problemer i vitenskapshistorien, og folk plasserer gjerne deres livsfilosofi 'i hullene'.

senter styrer hjerneDet er liten tvil om at vi mennesker som følge av viljesbeslutninger i vår bevissthet, så kan det skje noe som påvirker materielle tilstander i verden. Hva dette 'noe' er, vet ingen sikkert. Om det er koblinger mellom informasjonsrike hjerneceller, som påvirker nerver og muskler i hjernen, får vi overlate til forskerne. Her har man etterhvert stringente metoder, bygd opp av mye informasjon fra noen av de beste hjerner i verden. 'Lite blir overlatt til tilfeldighetene der'. Men for tiden har man ingen mekanistisk forklaring på det som kalles 'bevissthet - kropp'(mind-body) problemet. Selv om vi ikke kan forklare årsakene fullt ut, kan vi likevel klart spore virkningene. Du leser en slik virkning og tolker den nå. La det føre til litt ettertanke og ikke forkast den automatisk.

Det er en logisk grunn til at vi kan henføre intelligens-sirkelen intelligent årsak fra visse trekk i den fysiske verden. Grunnen til det er at intelligens er den eneste kjente årsak til dette i vår samtid. Akkurat hvordan mekanismen som overfører design til materie virker, vet vi ikke når det gjelder mennesker. Og når det gjelder den hyper-intelligens som påvirket materiale slik at levende systemer ble formet, vil det kanskje være et gap for alltid. Det betyr imidlertid ikke at vi ikke kan gjenkjenne tegn på aktiviteten til denne bevisstheten i levende materie. Å utelukke en slik mulighet, før den i det hele vurderes, vil føre til begrensninger både med hensyn til forskningsspørsmål og muligheter. Om intelligente aktører i denne verden vet vi f.eks. at de har forsyn/kan planlegge, noe som gjør dem i stand til å nå funksjonelle mål. De kan utvikle nye systemer fra scratch, uten å behøve lite på tilfeldige, trinnvis økende, prøve-og-feile systemer.

human genome prosjektEt eksempel på en ny hypotese som delvis ble tilskrevet en slik design-tanke(Sternberg), var Encode-prosjektet i 2012. Det ble da rapportert fra massive studier av det menneskelige genom (hele den arvemessige informasjonen til en organisme). Konklusjonen var: minst 80% av genomet utfører signifikante biologiske funksjoner. Dette sto i motstrid til en langvarig oppfatning hos neo-darwinister at mesteparten av det var 'søppel'. Om en benytter metoden med å forutsi oppdagelser, styrker dette ID på bekostning av neo-darwinismen. Argumentet om masse overflødig materiale i genomet, var lenge et kron-argument for neo-darwinister. Når det gjelder virkemåte har en kommet til at de ikke-kodende deler av genomet på mange måter fungerer likt operativsystemet i en computer. De regulerer timing og uttrykkene til de kodende delene av genomet. I tillegg er det myriader av andre funksjoner, og utforskningen kommer til å fortsette..

Det synes klart at når så mange briljante forskere ikke har kommet fram til muligheten om kast lenkenen designer, er det fordi den muligheten er luket vekk i utgangspunktet. Om alle årsaker skal være naturalistiske, ja om naturen er alt som finnes (naturalisme), så forventer man ikke å finne noen intelligent løsning. Om intelligent design ligger utenfor biologiens grenser, så vil det hindre nye perspektiver og kan hindre fruktbar gransking av denne sannsynlige forklaring på livets opphav. I andre vitenskaper benyttes intelligens som planlegger og gjennomføring av prosjekter. Det synes klart at når det gjelder livets opphav og utvikling en gang for lenge siden, kaller det på andre metoder og krav til vitenskap, enn for kontrollerte, repeterbare forhold i et laboratorium..

Les mer

Tegn på design..

11.08.2013 10:18

Fra 'Darwins doubt' (S.Meyer, kap 18).

kommunikasjonVi har tidligere sett på en historisk (abduktiv) metode. Dannelse av informasjon er noe en stadig assosierer med bevisst aktivitet. Dette er bekreftet av overveldende erfaring . Dermed skulle kravet om årsakstilstekkelighet, som denne historiske vitenskapsmetoden stiller, være oppfylt for intelligent design sin del. At intelligens er en årsak som er virksom i nåtiden, i stand til å genere spesifikk informasjon i ulike format, synes umiddelbart innlysende. For å omsette tanker til ideer, formes disse i ord, som igjen tydes til meningsinnhold -for mottaker med samme språkgrunnlag. At de så relateres til ulike erfarings/kunnskaps-forråd, gjør at meninger kan sprike mht. sannhetsgehalten..

Hovedtemaet, eller den røde tråden i boka vi refererer fra, er den kambriske tidsperioden og de mange nye dyreartene som oppsto i løpet av en periode på ca 5 millioner år, eller ca 1,1 promille av jordas tidsalder. Grunnen til at mange har vært opptatt av den kambriske tidsperioden, er jo at nye livsformer plutselig oppsto i den perioden. Det var den gang ikke snakk om å endre eksisterende livsformer, men å nyetablere dem. Mange kambrisk-eksplosjonevolusjonsbiologer (Dawson, Erwin m.fl.) har også sett behovet for nye forklaringsmodeller for etablering av nye livsformer. De har stilt opp diverse krav som årsak for at så skal skje:
Årsaken til at nye livsformer skal inntreffe, må tilfredstille følgende krav:
i) den må generere en ny livsform raskt
ii) den må generere et top-down mønster av tilsynekomst.
iii) den må kunne konstruere (ikke bare endre) komplekse, integrerte biologiske kretser.


De har også fastsatt noen årsaker som ikke fremmer slik nyutvikling:
a) En slik årsak er ikke beskrevet av noen nåværende foreslått teori for mikro- eller makro-mutasjonevolusjon. Naturlig utvalg synes være uegnet til å danne ny informasjon, fordi den blir virksom etter ny funksjonell informasjon er dannet. Naturlig utvalg kan favorisere noen proteiner eller gener, men bare etter de utfører en funksjon. Uten funksjonelle kriterier til å lete i umåtelige store utfallsrom av tenkelige sekvenser, synes tilfeldig variasjon ute av stand til å produsere kvalitativt ny, meningfull informasjon innen endelige tidsrammer. I tillegg til neo-darwinisme gjelder årsaks-utilstrekkeligheten også kjemisk evolusjon, puncutated equilibrium, teorier om selvorganisering etc.

b) En slik årsak er ulik noen observert biologisk prosess som opererer i dagens levende populasjoner. Flere ny-evolusjonære ideer forutsetter, men forklarer ikke, behovet for mekanismer som kan utrette det som kreves. Det gjør at en blir spørrende til hvordan nye livsformer oppsto første gangen (kambriske periode).


DNAI tillegg til de ovenfor nevnte tre grunner, trenger den nevnte årsak til nye livsformer å kunne produsere:
iv) digital informasjon som må være spesifikk/funksjonell. En observasjon av Richard Dawkins: maskinkoden til genene er utvilsomt komputer-lignende. LeRoy Hood (bioteknologi pioner) refererer til koden i DNA som digital kode, og beskriver dem med liknende termer som software i PCer. Bill Gates kaller den mye mer avansert enn noen programvare, som noensinne er skapt.
v) strukturell (epigenetisk) informasjon:
vi) funksjonelt integrerte og hierarkisk orienterte lag av informasjon


Mange evolusjons-biologer erkjenner at man ikke har gjort rede for opprinnelsen til det første liv. Mange refererer manglende evne ved kjemisk evolusjon til å produsere biologisk informasjon, som en DNA-methylationhovedgrunn for dette. Dessuten mener de at naturlig utvalg ikke kunne ha spilt noen rolle i evolusjonen før etter den første selv-replikerende organismen har oppstått.


Vi har ovenfor nevnt årsaks-tilstrekkelighet som et hovedkrav historie-vitenskap stiller for å annerkjennen noe som grunnlag for noe annet. Det er også krav til at noe skulle være i virksomhet i nåtiden. Da er det slik at vår uniforme erfaring bekrefter at en bevissthet, som jo besitter intelligens i ulik grad, er virksom nå mens dette skrives/leses. Siden vi ikke vet om noen annen nåværende virksom materialistisk årsak som produserer store mengder informasjon i digitalt/alfatbetisert format, så er det kun en intelligent bevissthet som kan stå bak det.

Det synes klart at for å ha noen realistisk sjanse til å lykkes, må det være mekanismer for søking og målrettethet, som kan gjøre at tilfeldige mutasjoner kan avstedkomme nye former for liv. Bl.a. Richard Dawkins har deltatt i å utvikle data-programmer som simulerer genetiske algoritmer. Disse programmene rapporteres å kunne gjenskape den kreative kraften til mutasjoner og utvalg. De lykkes bare i den grad en forsyner programmene med en 'målsekvens'. Så simulerer en tilnærming til denne målsekvensen. Men et slikt 'forsyns-utvalg', har ingen dokumentert parallell i naturen, for å frambringe nye arter (et av kravene i abduktiv (abductive) metode.. Den kambriske eksplosjon av ny informasjon i dyrearter, peker i retning av en annen årsaks-historikk. Der vil det ikke holde endog med en 'mimet' materialistisk prosess, som etterlikner en formgivende bevissthet.

mulit-funksjonalitetNoe som forundrer i dyreverdenen, er hvordan samme gener kan gi opphav til vidt ulike organer og funksjoner. Et eksempel er dyreøyne, der samme gen kan gi opphav til både sammensatte øyne, med hundrevis av atskilte linser og 'kameratype' øyne, med en enkelt linse og retina-overflate. De gjennomgår ulik utvikling og benytter ulike interne strukturer og nerve-forbindelser til synssenteret i hjernen. Dette mønsteret med samme gener, ulik anatomi går igjen i hele artsmønsteret. Mange av de samme genene og proteinene spiller helt ulike roller, avhengig av den større organisme- og informasjons-konteksten de er i. Dette mønsteret motsier forventningene til neo-Darwinismen. Den forutsier at ulike voksne strukturer skulle produseres av ulike gener.

Mange ledende evolusjonære teoretikere innrømmer dette problemet. Sean Caroll erkjenner at neo-Darwinistiske spådommer på dette området er helt feilaktige. Stephen Jay Gold kaller oppdagelsen av polyfunksjonelle gener for 'klart uventet' og forvirrende i forhold til 'ortodoks' teori. Figuren over viser at de samme ordene brukt omtrent like mange ganger kan en holde taler med omtrent motsatt innhold. Det viser noe av parallellen med like gener, ulike organer i dyreriket. Det blir på en måte en kontekstavhengig, polyfunksjonell modularitet. Da blir det systemet som helhet, ikke de enkelte genene som bestemmer den ultimate funksjonsforskjellen mellom modulene på lavere nivå. Det samme gjelder forøvrig i all teknologi og kommunikasjons-systemer. Erfaringen viser at når vi vet hvordan systemer som besitter dette kjennetegnet oppsto, så var det ved intelligent design.

hjerne-funksjonerFor tankeprosesser er det jo slik at man finner ord for å uttrykke en tidlig, intuitiv idé. (Untatt fyllerør..) En har også forutseende evne til å bestemme funksjonelle mål, før de blir implementert. I tankeprosessen er det funksjonelle mål som styrer valg av ord og symboler blant et hav av irrelevant informasjon. Rasjonelle agenter har gjentatte ganger vist å kunne avstedkomme kvalitativt ny informasjon. Gjentatt erfaring viser at kun intelligente agenter/bevisstheter besitter denne egenskapen.

I den kambriske perioden var det et 'top-down', eksplosivt og diskontinuerlig mønster i framveksten av dyrearter i fossil-historien. Det er vanskelig logisk å unngå som forklaring at design hypotesen gir en bedre årsaksforklaring for hoved-kjennetegne på den kambriske gåten.

 

Les mer

Grunnlag for Intelligent Design

10.08.2013 11:05

 

Fra 'Darwins doubt' (S.Meyer, kap 17).


InfoIntelligent Design (ID) bekrefter at det er visse trekk ved levende vesener som er best forklart ved at de er designet av en faktisk/virkelig intelligens. En bevisst og fornuftig agent, en bevissthet, i motsetning til en materalistisk prosess. ID benekter ikke evolusjon-definert som en forandring over tid.., men den sår tvil om Darwins teori at årsaken til større biologiske endringer og tilsynelatende design, er totalt blind og ikke-styrt.


dna-replikasjon

ID addresserer et nøkkel-vitenskapelig spørsmål, som lenge har vært adressert: Er tilstedeværelse av design virkelig eller tilsynelatende?
Etter at rent materialistiske teorier feiler i å forklare flere av de mest slående tilsynekomster av design i Cambriske dyrearter, inkludert nærvær av kompleks, spesifisert og funksjonell informasjon, i tillegg til andre komplekse tilpasninger, -ja så må det være lov å tenke at designede egenskapene, ikke bare tilsynelatende er designet.


Guds fingeravtrykkEnten oppsto liv bare som resultat av helt ikke-styrte materialistiske prosesser, eller så spilte en veiledende eller intelligent designer en rolle. Levende systemer fremviser sporende (eng: telltale) indikatorer av tidligere intelligent aktivitet som rettferdiggjør dette kravet.


Det finnes en historisk metode som rettferdiggjør en vitenskapelig reformulering av design hypotesen. Den uttaler seg om den intuitive forbindelsen mellom informasjon abduktiv metodeog en forutgående aktivitet fra en intelligent designer. Disipliner som arkeologi, kosmologi, evolusjonær biologi og paleontologi slutter ofte ut fra forekomsten av enkeltstående, ikke-repeterbare begivenheter. Metoden som benyttes for å gjøre slike slutninger, kan hjelpe vitenskapsmenn å identifisere positive identifikatorer for intelligente årsaker i fortiden også.


A medforer BDet finnes en slik metode som kalles abduktiv (abductive) metode: 
Hovedpremiss: Hvis A inntreffer, så ville B forventes som en årsaksvirkning.
Bi-premiss: B blir observert.
Slutning: Det er grunn til å mistenke at A har inntruffet.


kausal nodvendighetDet ligger i premissene at det kan være andre grunner enn A som mulig årsak. A må således veies opp mot andre alternativer. Men dersom A best kan forklare de fleste fakta eller data om saken, er A den beste hypotesen. Hva vil det så si å forklare noe best?


Det beste kriteriet her er såkalt 'årsaks-tilstrekkelighet' (causal adequasy). Historie-forskere må identifisere årsaker som er kjent for å produsere den type virkninger. En vurderer hypoteser etter lov om årsak og virkning. De som er kjent for å produsere slike effekter er bedre enn kandidater som ikke er vist å produsere slike effekter. Darwin forsøkte å etablere en slik 'årsaks-tilstrekkelig' sammenheng om omfattende biologiske endringer. Han søkte å vise at naturlig utvalg , med 'årsaks-tilstrekkelighet' frambragte effekten han prøvde påvise. Vi vil senere prøve vise at det ikke er en slik sammenheng i hans argumentasjon.


IDOm noe kan oppfylle kriteriet om 'årsaks-tilstrekkelighet' regnes det for å være den beste forklaringen. Som et eks. fra den kambriske eksplosjonen da: Om et trekk X er tilstede i den kambriske eksplosjon og om intelligent design er kjent for å produsere trekk X, så kan en gjøre en abduktiv slutning (se over), om at intelligent design kan være en årsak til trekk X. Men bare om den kambriske periode og dyr har trekk som bare intelligent design er kjent årsak til, kan en slutte med 'årsaks-tilstrekkelighet' til en tidligere intelligen årsak.


 

 

Les mer

Argumenter for Guds eksistens: Fininnstillingsargumentet:

07.08.2013 18:47

Fininnstillingsargumentet:


Eksempler som viser fininnstilling

1. Naturlover:

i) stabiliteten av naturlover over milliarder av år.

ii) Levende og rasjonelle individer:

Det er svært usannsynlig at skiftende naturprosesser kan tillate stabile, levende, replikerende og rasjonelle individer

atom-kollisjoniii) Ekistens av gravitasjon: Uten den ville ingenting hengt sammen.

iv) Fargekraft/sterk vekselvirkning (strong force): er betegnelsen på den fundamentalkraften som binder sammen kvarkene inni atomene. Den betegnes også Det er den langt sterkeste fundamentalkraften, og på avstander innen f.eks et proton er den typisk 60 ganger sterkere enn elektomagnetisme. I forhold til tyngdekraften er den ca 10.000 ganger sterkere inni atomer.

iv) Eksistens av elektromagnetisme: http://snl.no/elektromagnetisme

v) Eksistens av materie: kvarker og leptoner.

2. Fysiske størrelser

Størrelsen på konstanter som gravitasjonskraft, kosmologisk konstant, energitettheten til materiale vitner om nøye fininnstilling. Den sterke kjernekraften kan ikke variere mer enn 0,4%. Trippel-alfaprosessen, protonstabiliteten og protonvekten kunne bare vært marginalt annerledes, om liv skulle dannes.

fibonacci universSannsynligheten for at vårt univers skulle oppstå ved en tilfeldighet ved så gunstige initialbetingelser som ved Big Bang er helt illusorisk. Det er langt, langte flere mulige utfallsrom enn det er elementærpartikler i universet.

Hva slags univers vi kunne forvente om det eksisterer en Gud? Om Gud eksisterer, er det ikke da svært sannsynlig at minst et univers ville eksistere, siden Gud både er i stand til å skape det og har grunner for å gjøre det? Det ville også være sannsynlig at et slikt univers oppførte seg lovmessig og var mulig å utforske for rasjonelle vesener. Omvendt: Om Gud ikke eksisterte, ville det ikke være noen grunn til at et eneste univers eksisterte eller at det finnes noe i nærheten av naturlover. Eksistensen av et univers, styrker sannsynligheten for Guds eksistens. Det gjelder i enda sterkere grad, når vi lever i et univers der liv er mulig.

En hypotese som sannsynliggjør de foreliggende data, er bedre enn en hypotese som ikke gjør det. De foreliggende data er altså et velordnet og livsvennlig univers, både i mikro og makro-kosmos. Universets fininnstilling viser dermed at det finnes en Gud.

 

 

Argumenter overfor henføres til boka: eKSISTeReR GUD? Davidsen/Søvik (Cappelen/Damm Akademisk)

 

Les mer

Momenter til undring

25.07.2013 13:22

(etter notater fra seminar ved Kjell Tveter under Oase 2013)

Utgangspunkt: Universet er enten skapt eller blitt til ved tilfeldighet. Tror du at universet og livet er blitt til av seg selv, kan du sjekke noen av punktene under. Hvilket en velger avhenger av tro. Vi utfordrer til å velge hva som er mest sannsynlig. Er det at en designer/skaper står bak, eller at alt er blitt til ved 'tilfeldighetenes frie spill' ? Vi skal vurdere litt disse to alternativene under

(Et tredje alternativ er at universet er skapt med utviklingsmuligheter. Da er det verken blitt til eller utviklet seg 'helt tilfeldig', men det er vanskelig å spore for vitenskap og avhenger mye av hvilket livssyn en velger..)

I levende celler ligger det innbakt informasjon som både er: Funksjonell, kompleks og spesifisert. Sammenfattet kan en si informasjonen er preskriptiv.

Et annet begrep er meta-informasjon (informasjon som omhandler informasjon). Slik informasjon er ikke fysisk, men meta-fysisk. Video: Evicence for Creation.

Termodynamikkens 2.lov sier at systemer overlatt til seg selv, går mot stadig større uorden.

2-term-lov

The strong force: en kraft som er ca 10.000 ganger sterkere enn tyngdekraften inni atomer. Den binder sammen elementærpartiklene (kvarkene) i atomene, og er en av de 4 grunnleggende krefter i naturen. Hadde den vært litt større eller mindre, ville liv vært umulig..

strong-force

Fine-tuning av naturlover og naturkonstanter (antropisk-prinsipp)

finetuning

C og O dannes ved en resonans som må være helt eksakt

kjerne-resonans

Det enkleste liv vi kjenner har 159 662 kodede sekvenser. ( Det er mulig det finnes mindre DNA i andre forbindelser) 

Det minste DNA en kjenner til inneholder kodede sekvenser på 160.000 tegn. I den menneskelige celle er det 3,2 milliarder tegn.

Rekkefølgen og sammensetningen er nødvendig for å leve.

dna

I hemoglobin er det 574 aminosyrer. Sannsynligheten for at 100 aminosyrer skal hekte seg sammen tilfeldig, er 10 opphøyd i (-164) Matematikere kan fortelle at det som har lavere sannsynlighet enn 10 opphøyd i (-60) aldri vil inntreffe.. 

 

 

aminorsyrer

Det finnes spesielle åpninger - aquaporiner- som som ligger i cellemembranen og som akktiveres ved akutt vannbehov. Mange substanser transporteres inn i cellen ved hjelp av spesielle reseptorer, f. eks. for glukose.

Det går ca 100 celler på én mm. Inni hver celle er det 'fabrikker'. Proteinfabrikken ( ribosom ) måler 23 nanometer ( 2.3 x 10-8 )m.

 

membran

I hver cellekjerne er det ca. 2000 åpninger. Hver av disse kontrollerer hva cellen slipper ut (m-RNA).

I hver cellekjerne er det 25 millioner oppkveilede spoler. Tre dimensjonal folding er en forutsetning for liv (Sannsynlighet for tilfeldig folding: 10 opphøyd i (-77). 
glukose-energi

I et foster produseres det ca en kvart million nye nerveceller pr. minutt. Inni cellen fins 'transportarbeidere'(dynein) som har kne med gear, men trenger 122.000 skritt pr. mm. Kinesin og myosin er to andre slike 'arbeidskarer'. De kan hjelpe hverandre. Da øker skrittlengden ca 2.5 ganger.

dynein

I enkelte bakterier finst det flageller, som gjør 100 000 omdreininger pr. min (3 dobbelt av bilmotor) og delene trenger ikke reparasjon. I en enkelt flagell er det 40 proteiner..

flagell

Enzymer er nødvendig for liv. Det finst 10.000 enzymer i mennesket. Hver av dem reagerer med kun ett substrat(grunnlag) Disse passer nøyaktig til hverandre og forutsetter en samordnende instans.

enzym-substrat

For at fisk skal endres til krypdyr, kreves hundrevis, om ikke tusenvis av nye proteiner. Gen for dette må aktiveres, som krever et eget system. Da må genene eller oppskriftene for alle disse proteinene først være til stede i DNA. Uten dette genet kan ikke noe protein syntetiseres. Dessuten må et eget signalsystem aktivere genet.

Mutasjoner er stavefeil i DNA. De aller fleste mutasjoner er skadelige, andre er nøytrale. Det er dissens om det finnes mutasjoner som kan gi en ny gunstig dannelse ( fordelaktive mutasjoner ) Noen er nøytrale, mens resten er fortinnsvis skadelige.

genmutasjon

For at mutasjoner i prinsippet (teorien) skal medføre utvikling, må de være koordinerte. Som eks. kan nevnes at 3 koordinerte mutasjoner vil kreve flere milliarder år. Det vil således ikke være tid for at aper kan gå over til mennesker. (Gris har for øvrig større celle-likhet med menneske enn aper)

koordinerte mutasjoner

Når Nobel-prisvinnere spørres anonymt hvorvidt makro-evolusjon er mulig, er de negative. Det kan de imidlertid ikke være offentlig, da risikerer de å miste jobben. Se også Steven Meyer: Video: Evicence for Creation, og boka: Darwins-Doubt

fossil-hull

Uorganiske celler har ingen av mekanismene nevnt ovenfor. Det er således umulig at organisk liv har oppstått av uorganisk.

Livet er det ingen som klarer forklare hvordan er blitt til.

salt-boesse

At livet har oppstått tilfeldig blir en matematisk umulighet. At det har oppstått ved lovmessighet, blir en semantisk umulighet. Det blir veldig problematisk uten en skaper/designer som står bak..

laminin

Fornufts-tolkning: Livet har oppstått som følge av en kompleks oppskrift. En oppskrift som er så kompleks at den krever en Super-intelligens

menneskelig DNA

Avslutter med Einsteins ord: “Det mest uforståelige med universet er at det er forståelig,”

skjønt det er kanskje ikke alltid slik..

Les mer

Indisier mot evolusjonsteorien

25.07.2013 12:21

Indisier mot evolusjonslæren:

Fibonacci kvanteNår jorden først var dannet, hvilke muligheter er det så? Det er to hoved-muligheter: Enten er livet dannet spontant- av seg selv, eller så er livet forårsaket av en skapende intelligens, som vi vanligvis kaller Gud. Ingen av dem kan bevises, annet enn via intelligente spor i naturen som vi beskriver her.

Darwin sa: "Hvis det kunne påvises at det eksisterer et komplekst organ, som umulig kunne vært dannet ved tallrike suksessive små modifikasjoner, ville min teori bryte sammen." Her finnes noen eksempler på slike komplekse organer/funksjoner-som ikke kunne blitt dannet tilfeldig ved små modifikasjoner (video under for disse).

Bildet til høyre omtaler at man har funnet igjen Det gylne snitt (fra kunst/arkitektur) på atom-kjede nivå.

Cellen:

celleDarwin trodde cellen kun var en samling cytoplasma. Hadde han sett inni en celle med dens enorme kompleksitet, slik vi kan i dag, hadde han neppe kommet med sin teori. De ulike prosessene i en celle må være perfekt og fullkomment koordinert, tilpasset hverandre og komme i rett rekkefølge. Alle funksjoner er avhengig av de andre funksjonene. Cellens liv er helt avhengig av at alt er på rett plass og fungerer normalt. De fleste av oss ville nekte å tro at tilfeldighet og slumpetreff kan utrette et slikt mirakel. For en slik formidabel oppgave er det helt nødvendig å regne med en grenseløs Superintelligens. Betrakter man en celle i mikroskop, oppdager man en febrilsk aktivitet. Molekyler framstilles med enorm hastighet. Nesten alle enzymer kan fremstille mer enn 100 molekyler pr. sekund. Informasjonsmengden i en enkelt menneskecelle svarer til tre-fire ganger så mye som alle de tretti bindene av Encyclopedica Brittanica.

Livet

aminosyrerIkke-levende kjemikalier kan ikke bli til levende celler. Den enkleste livsform vi kjenner er en spesiell bakterie. Den trenger 300 ulike proteiner for å fungere. Av disse 300 er det ingen som kan oppstå spontant/ved tilfeldighet. Hvert eneste protein dannes ved en kompleks mekanisme-proteinsyntese. Om det skulle dannes noen tilfeldige aminosyrer i en slags "ursuppe" som noen tror, vil de alltid være 50-50 av type L og D. I levende organismer er det kun L-celle-membrantypen som brukes. Dessuten ville det kunne bli dannet andre molekyler som det er lettere for aminosyren å reagere med enn andre aminosyrer. Om nå 100 aminosyrer -av type L, skulle ha klart å lenke seg sammen (sannsynligheten for det er 10 opphøyd i -60), så gjenstår alikevel flere problemer: proteiner må ha en tredimensjonal struktur for å fungere(folding), proteiner må ha en cellemembran (komplisert struktur) og endelig hvordan skaffe energi i en livløs natur? 

For at folding (animasjon-til venstre) skal finne sted, må det være andre proteiner som kan utføre det. Hvordan skulle en komplisert cellemembran (bilde-til høyre) med porer og kontrollmekanismer dannes, og hvorfor skulle evt. bare aminosyrene lukkes (tilfeldig) inn i en slik celle? Uten energi skjer det ingen aktivitet. Før livet fantes, var det ingen proteiner, og heller ingen nødvendige katalysatorer. Enzymer, som er biologiske katalysatorer, er proteiner og bygges bare opp når proteiner eksisterer. Hvor skulle den første celle få sin energi fra, lenge før det var konstruert et livgivende energisystem i cellen? Og endelig hvordan kunne en slik celle formere seg, uten DNA? For at livet ikke skal utslukkes, må det kunne formere seg. Video: Inner life of a cell.

 

DNA-molekylet:

DNA replikasjonI ethvert språk er det rekkefølgen av bokstavene som gir mening. Rekkefølgen av de fire bokstavene, bestemmer selv informasjonen som er nedtegnet i DNA. De fire bokstavene O-R-O-M kan settes sammen på 24 ulike måter, men det er bare kombinasjonen MORO som gir mening på norsk. Andre kombinasjoner er meningsløse. Da skjønner en hvor viktig det er at rekkefølgen av bokstavene i hver menneskecelle er riktig, for at cellen i det hele skal ha liv. I hver celle i molekylær maskinmenneskekroppen fins det informasjon tilsvarende 3,2 milliarder bokstaver (ca 3GB). Ingen naturalistiske metoder er i stand til å konstruere DNA-språket. Det krever en superintelligens for å få et korrekt DNA-språk. Hvor kommer informasjon fra? Video: DNA-Gods amazing programming.

Video som omfatter alle disse over: Unlocking the mystery of life;

 

Energiskaperen: ATP-syntese.

All aktivitet krever energi, at noe forbrennes og omdannes til noe som kan drive aktiviteten videre. Det foregår via stoffskiftet hos mennesket. Når vi spiser karbohydrater, f.eks. i brød, omdannes disse til et stoff ATPsom kalles ATP. Det skjer ved at det i hver celle er mange 'energimotorer', i form av mange hjul som roterer med en hastighet på ca. 100 omdreininger pr.sek. Det er ca 3 ganger så raskt (6000 omdreininger pr minutt), som en bilmotor normalt roterer. For hver rotasjon dannes tre ATP-molekyler. Dette skjer i hver celle i hele kroppen, og det finnes derfor flere milliarder slike energimotorer. Hver er ca 1/200 000-del av et knappenålshode. Dermed blir det ikke kineserne, men livets designer som oppfant hjulet. Energimotorene fungerer uten service så lenge cellen lever. Alt er likevel styrt og kontrollert, ingenting foregår på slump

DyneinDynein: Dynein er en "grovarbeider" i den ekstremt-minimalistiske cellen. Dynein vandrer langs en av celleskjellets fibre mot kjernen i cellen. Dynein har kneledd, med mulighet for å skifte gir. Er lasset tungt, girer den ned og går halvparten så fort. Spørsmål: Hvordan får disse motorene beskjed om å hente last? Hvordan vet de hvilken last som er den rette? Hvordan vet de hvor lasten skal leveres? Hvem har lært dem be om hjelp, hvis lasten er for tung? Video: Forbløffende molekylære maskiner.

Bakterieflagellen med motor. Her finnes en utenbordsmotor som består av mer enn førti proteiner og kan rotere med mange tusen omdreininger pr. minutt. Flagellen fungerer da som en propell som driver bakterien framover. Motoren har også girkasse, som gjør at den kan gå i revers. Det skal etter  vår mening større tro til for at en slik motor kan oppstå ved darwinistiske metoder, enn ved skapelse. Se video: Bactierial Flagellum.

Øyet -hold fokus

 

Selv fryktet Darwin at øyets kompleksitet ville velte hans teori, og det er det også med å gjøre:
Øyets funksjon: Øyet har sØyets delereks ytre muskler, hvorav to hjelper øyet å rotere. Én av dem, den øvre skrå øyemuskel, må passere gjennom en sene-ring, mot nesen, for at øyet skal rotere. Vinkelen til muskelen er 54 grader. En slik sene-ring ville ikke oppstått ved tilfeldighet. Det er et fysiologisk mirakel at vi kan holde fokus på et punkt, om vi vrir hodet. Det er fullkommen koordinering av en rekke muskler -et samvirke som er for komplekst til at tilfeldighet kan være grunnen. Video: Anatomy and function of the eye.

Ferdig -for å fungere

Blodets koagulering: For at blod skal levre seg må 18 ulike substanser reagere i rett rekkefølge, for å unngå blødersykdom. Om dette skulle skjedd tilfeldig over mange år, ville individer dødd av selv små sår. Blodet koagulering må ha vært intakt ved organismens opprinnelse. Video: Coagulation explosion.

For at nye organer skal fungere, er det ikke nok om de er 95% ferdige. De fungerer ikke 95%, men 0% om de ikke er fullstendig ferdige. For at en ny kroppsdel skal dannes ved mutasjoner, må det skje mutasjoner i minst fem gener for at en ny kroppsdel skal utvikles. Rent matematisk er dette så usannsynlig, at det aldri vil skje i en organismes liv. Opprinnelse til nye dyrearter er dermed ikke mulig uten massiv tilførsel av ny informasjon. Informasjon dannes ikke tilfeldig. Der må det stå en (super)intelligent designer bak.

bananflueMot-eksempel på mutasjoner: Biologer har brukt millioner av dollar og bestrålt bananfluer i tusenvis av generasjoner, -for å få fram mutasjoner. Bananfluer har to vinger og to utvekster bak, som balanserer ferden. Forskerne har klart å få de to utvekstene til å bli lik de to vingene foran, slik at den får fire vinger. Problemet er bare at det nye vingeparet ikke har muskler, så de kan ikke flys med. I tillegg har den stakkars fluen mistet balanseevnen, så den har ingen mulighet til å overleve på sikt.

Høne-egg problematikk:

De fleste har vært borti problemet: Hvem kom først: høna eller egget?
Det er et lignende problem ved livets begynnelse: Hva kom først DNA eller proteiner. Begge Hvem kom foerstdeler forutsetter nemlig hverandre: DNA forutsetter proteiner og proteiner forutsetter DNA. Likedan er det med RNA og proteiner: RNA forutsetter proteiner og proteiner forutsetter RNA. Dilemmaet løses ved en Intelligens som konstruerte alle deler av produksjonsapparatet: RNA, DNA og proteiner. Livets opprinnelse forutsetter på en måte både høna og egget. Både proteiner, DNA og RNA må være til stede for at proteiner, DNA og RNA skal kunne produseres. Dermed blir problemet: 'høna eller egget' primært et problem for dem som mener livet ble til ved en tilfeldighet! Det finnes ikke en eneste artikkel som beviser molekylær evolusjon mht. ikke-reduserbare komplekse strukturer. Det har vært diskutert en stund hvorvidt RNA kunne være første informasjonssenter i cellen. Men RNA danner ikke basepar, som DNA gjør, og kan dermed ikke kopiere seg selv. Tendensen nå synes å være å forskyve problematikken med livets oppståen til ut i verdensrommet. Da kan science fort bli sciense-fiction, og nye generasjoner gå på limpinnen om at livet er utviklet fra uorganisk materiale via organisk til levende liv. En trenger imidlertid ikke reise ut i verdensrommet for å finne sukkermolekyler. Det er nok arbeid med å studere informasjonen i cellene i overskuelig framtid.

Det antropiske prinsipp:

(antropos er gresk for menneske)

Det antropiske prinsipp illustrerer hvor lite sannsynlig deres teser er. Prinsippet viser hvor fullkomment koordinert hele universet er, hvilket gjør det mulig at liv og mennesker kan eksistere. På engelsk kalles dette 'the fine-tuning of the universe'.

UniversetGrunnlaget for dette prinsippet er at opprinnelses-tilstanden for universet måtte være helt spesielle. Sjansene for at liv kan eksistere på en hvilken som helst planet er beregnet til én til 10 opphøyd i 173. (1 tall med 172 nuller foran seg, men bak desimalkommaet). Forholdet mellom konstanten for gravitasjonskraften og konstanten for elektromagnetisk kraft, kan ikke avvike mer enn én av (10 opphøyd i 40) ganger for at liv skal opprettholdes. Konstanten for rommets tetthet kan ikke avvike mer enn én av (10 opphøyd i 120) ganger (1 tall med 120-nuller bak). Forholdet mellom elektron og protonmasse er 1:1.836. Hvis forholdet var annerledes, kunne ikke molekyler dannes. Jorda roterer rundt sin egen akse med en konstant hastighet på ca 1.670 km/t. Jorda roterer rundt sola med en konstant hastighet på 108.000 km/t. Avstand til sol og måne er nøye tilpasset for at ikke temperaturen skal være for høy/lav for levende liv, og at liv kan opprettholdes i verdenshavene. Den universelle konstant, kunne ikke avveket mer enn ørlite grann for at menneskelig liv skulle bli umulig på jorda. 
Over hundre slike kritiske naturkonstanter er akkurat presise for at liv er muligDet virker helt utenkelig at alle disse konstantene tilfeldigvis kan befinne seg i et så kritisk, lite område samtidig.

Fossiler-en grupperer etter sine synspunkter:

Det har i århundrer vært foretatt utgravninger til hundrevis av millioner dollar for å 'bevise vår felles avstamning'. Det har vært foretatt en del funn, men uansett er de i gapene mellom funnene retningene strides. Hvert funn har en tendens til å bli tolket inn i den fossil-hullsammenheng en står i. Det gjelder både for evolusjonister og tilhengere av Intelligent Design (ID). Slik har det vært og kommer nok fortsatt til å være i hovedsak. Innimellom er det imidlertid eksempler på mennesker som lar seg styre av virkeligheten slik den framtrer, og lar det bestemme hvordan en tenker om tingene. Imidlertid er det slik at det systematisk mangler fossiler som bevitner overgangsformer mellom artene. Det så Darwin selv som en svakhet ved sin lære. Hans briljante samtidige kollega(Louis Agassiz) så det som at utviklingslæren 'forklarte vekk' fravær av bevis, heller enn ærlig forklare de som fantes. De funn som finnes viser at 20 av totalt 27 funne arter oppstår plutselig, nærmest som fossile 'kvantesprang' i Cambrisk periode. Cambrisk periode er like etter morgengry for oppståen av dyrisk liv. Hovedtyngden av den kambriske eksplosjon skjer innenfor 6 millioner år, ca 1,1 promille av jordas alder. Video: Evicence for Creation. Også når det gjelder fossiler, er det vår påstand at den ikke støtter evolusjonslæren.

Homologi

Det har vært en retning som har vektlagt likheter i kroppsbygning, som har med funksjon å gjøre (homologi). Om skjelettstrukturen viser en del likheter, tas det som bevis på at individene har felles avstamning. Det har ført til musutstrakt bruk av sirkelargumentasjon. En definerer først homologi som felles avstamning, og så brukes homologi som bevis på felles avstamning. Imidlertid er det slik at homologe strukturer ikke nødvendigvis kontrollert av ensartede gener. Mens like gener ofte regulerer svært ulike strukturer. Det gjelder både hele organismen og de utvendige lemmene. Som eksempel er det hos mus samme gen som regulerer øyefarge og kroppsstørrelse. Hos bananfluen regulerer genet som bestemmer øyefarge ikke størrelse på kroppen, men det kvinnelige kjønnsorganet. Ofte er det imidlertid slik at funn som passer med evolusjonslæren omtales, mens eksempler som ikke passer forbigås i taushet. Homologi kan fra vårt ståsted sees som et godt argument for en felles designer eller konstruktør. Som et eksempel på at tilsynelatende likheter blant ulike dyrearter er parallelle fenomener, uten sammenheng ta en kikk på hva som kallesanalogi.

Mennesket

Mellom aper og mennesker dukker det fortsatt opp forsøk på å fylle hull i fossilmaterialet, som ikke utgjør ett, men flere 'missing links'. Hver gang det gjøres et funn, ropes det ut om det over hele verden. Om det senere viser seg at funnet på ingen måte 'holdt hva det lovet', nevnes det så vidt -i beste fall. Det har vært mange slike saker angående menneskets opprinnelse. 

Mellom aper og mennesker dukker det fortsatt opp forsøk på å fylle hull i fossilmaterialet, som ikke utgjør ett, men flere 'missing links'. Vi henviser til det vi har skrevet om 'apemennesker'.

 

Konklusjon

kristne vitenskapsmennAv det ovenstående skulle det være klart at evolusjonsteorien ikke er en vitenskap der alle dens læresetninger bygger på fakta. Det er snakk om mange antakelser, og for en ateist ønskeslutninger. Det er i grunnen besynderlig at darwinismen er akseptert som tilfredsstillende forklaring, når så lite grundig forskning støtter deres grunnleggende teorier. Selv om det ikke er mulig å bevise Guds eksistens direkte, kan ikke disse momentene gjøre det naturlig å bruke begrepet skaperverket i stedet for naturen?

Bilde til høyre er fra: 'Kan kreasjonister være skikkelige vitenskapsfolk?' (lenke på engelsk)

 

Kilde: Skapelse eller tilfeldighet av Kjell Tveter; Hermon Forlag, Darwins doubt (Stephen C. Meyer; Amazon forlag).

 

Les mer
<< 4 | 5 | 6 | 7 | 8